Kjære Lucia! Gratulerer masse med 60 års bursdagen din. Takk for alle dine gode gjerninger ...

Mariaparken og St. Mikael kirke i Hammerfest

15. september 2019 – 24. søndag i kirkeåret – Luk 15,1-10

Norsk

På den tid samlet tolloppkrevere og annet syndig folk seg for å høre Jesus. Fariseerne og de lovkyndige ble forarget over det og sa: «Han omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!»

Da fortalte Jesus dem denne lignelsen: «Hvem av dere, om han hadde hundre sauer og mistet en av dem, ville ikke la de niognitti være igjen ute i marken og lete etter den bortkomne til han fant den? Og når han hadde funnet den, ville han glad bære den hjem på sine skuldre, og så ville han kalle sammen sine venner og sine naboer og si: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen jeg hadde mistet!’

Og jeg sier dere, at slik blir det større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over niognitti rettferdige, som ikke har noe å angre.

Eller en kvinne som eier ti sølvmynter, om hun mister en av dem, tenner hun ikke da en lampe og feier huset og leter omhyggelig inntil hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen sine venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet den mynten jeg hadde mistet!’

Og slik, sier jeg dere, blir det også glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.»

 

Engelsk

Then all the tax collectors and the sinners drew near to Him to hear Him. And the Pharisees and scribes complained, saying, “This Man receives sinners and eats with them.” So He spoke this parable to them, saying:

“What man of you, having a hundred sheep, if he loses one of them, does not leave the ninety-nine in the wilderness, and go after the one which is lost until he finds it? And when he has found it, he lays it on his shoulders, rejoicing. And when he comes home, he calls together his friends and neighbours, saying to them, ‘Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!’ I say to you that likewise there will be more joy in heaven over one sinner who repents than over ninety-nine just persons who need no repentance.“ Or what woman, having ten silver coins, if she loses one coin, does not light a lamp, sweep the house, and search carefully until she finds it? And when she has found it, she calls her friends and neighbours together, saying, ‘Rejoice with me, for I have found the piece which I lost!’ Likewise, I say to you, there is joy in the presence of the angels of God over one sinner who repents.”

Polsk

Przybliżali się do Niego wszyscy celnicy i grzesznicy, aby Go słuchać. Na to szemrali faryzeusze i uczeni w Piśmie, mówiąc: «Ten przyjmuje grzeszników i jada z nimi». Opowiedział im wtedy następującą przypowieść: «Któż z was, gdy ma sto owiec, a zgubi jedną z nich, nie zostawia dziewięćdziesięciu dziewięciu na pustyni i nie idzie za zgubioną, aż ją znajdzie? A gdy ją znajdzie, bierze z radością na ramiona i wraca do domu; sprasza przyjaciół i sąsiadów i mówi im: „Cieszcie się ze mną, bo znalazłem owcę, która mi zginęła”. Powiadam wam: Tak samo w niebie większa będzie radość z jednego grzesznika, który się nawraca, niż z dziewięćdziesięciu dziewięciu sprawiedliwych, którzy nie potrzebują nawrócenia.

Albo jeśli jakaś kobieta, mając dziesięć drachm, zgubi jedną drachmę, czyż nie zapala światła, nie wymiata domu i nie szuka starannie, aż ją znajdzie? A znalazłszy ją, sprasza przyjaciółki i sąsiadki i mówi: „Cieszcie się ze mną, bo znalazłam drachmę, którą zgubiłam”. Tak samo, powiadam wam, radość nastaje wśród aniołów Bożych z powodu jednego grzesznika, który się nawraca».


Ukens helgen – Den hellige Matteus, evangelist ( -~69?)

Skytshelgen for byen og bispedømmet Salerno; for finans- og bankansatte, skattefuten, tollere, vekslere, regnskapsførere og bokholdere (siden 1955); for sikkerhetsvakter; mot alkoholisme

Den hellige Matteus, evangelist

Den hellige Matteus (lat: Matthaeus) ble født i Galilea tidlig i det første århundret. Han var sønn av en Alfeus og arbeidet som toller i Kapernaum - mellom Kapernaum og Betsaida gikk den gangen grensen mellom tetrarkiene Galilea og Gaulantis. Tollerne var en foraktet og forhatt yrkesgruppe i romernes tjeneste, de ble sett på som landsforrædere og det ble allment antatt at de supplerte sin lønn med utpressing (om det gjaldt Matteus, vet vi ikke). De var utelukket fra det religiøse fellesskapet i tempelet og unngått i sosiale og forretningsmessige sammenhenger.

Matteus nevnes i alle apostellistene (Matt 10,3; Mark 3,18; Luk 6,15; Apgj 1,13) som Matteus, mens han selv i sitt evangelium føyer til «skatteoppkreveren». Matteusevangeliet forteller om hvordan han ble kalt til apostel av Jesus (Matt 9,9). Det hevdes at Matteus er identisk med den «Levi, sønn av Alfeus» som vi kan lese det samme om i Markus 2,14 - at det er en og samme person med to semittiske navn. Evangelisten Lukas kaller ham også Levi. Men det kan også være et tilnavn, altså Matteus Levitten. En annen forklaring kan være at han egentlig het Levi, men tok eller fikk navnet Matteus («Jahves gave») da han forlot sitt arbeid for å følge Jesus. Det finnes imidlertid også dem som hevder at Levi, apostelen Matteus og evangelisten Matteus er tre forskjellige personer.

Det første evangeliets forfatterskap tilskrives etter tradisjonen Matteus, noe både den hellige Ireneus og Papias bevitner. Det er skrevet i andre halvdel av det første århundret (mellom 60 og 90), og regnes vanligvis (men ikke samstemmig) å bygge på Markusevangeliet. Det er skrevet i en korrekt, konsis stil som egner seg for høytlesning og undervisning. Det legger stor vekt på Jesu stamtavle og hans rolle som oppfyllelse av det jødiske messianske håp. I 130 skriver Papias at Matteus skrev på arameisk, noe som stemmer med inntrykket av en jøde som skriver for jødiske lesere; imidlertid er de eldste bevarte fragmentene skrevet på gresk, og det er i det minste en grundig og omfattende revisjon av den arameiske originalen, som det ikke finnes noen spor av. Noen hevder at Matteus bare skrev ned Jesu uttalelser og taler på arameisk og at en annen med kjennskap til Markusevangeliet skrev Matteusevangeliet på gresk mellom 80 og 90.

Ut over dette er intet for øvrig kjent om hans følgende liv. Kirkehistorikeren Eusebius sier at han forkynte kristendom for sine landsmenn jødene, men han skal ha forlatt Palestina tolv år etter Kristi himmelfart (antakelig i år 41/42) og skrevet sitt evangelium på arameisk på vei til Egypt. Han skal ha vært både Egypt og Etiopias apostel, og forskjellige beretninger forteller om hans martyrdød, men man kan ikke nære tiltro til noen av dem. Det er usikkert hvorvidt han ble martyrdrept ved korsfestelse, halshogging eller annet; - det som er sikkert er at han levde en martyrs liv. Ifølge Martyrologium Romanum ble han martyrdrept i Etiopia; Hieronymus' martyrologium sier Tarrium i Persia, mens andre sier Tarsuana, øst for Den persiske Golf. Han skal ha kjempet mot trollmenn og omvendt hedninger i store skarer.

En legende forteller at Matteus prekte evangeliet i 23 år i Etiopia og vant store skarer for kristendommen. Kong Egippus' datter, den skjønne prinsesse Ifigenia, hadde nettopp blitt syk og dødd da Matteus kom til slottet. I Jesu Kristi navn befalte han henne å stå opp, og det skjedde. Kongen lot seg døpe med hele sin familie, mens Ifigenia bestemte seg for å leve i evig kyskhet. Hirtakus, kongens bror, var forelsket i prinsessen, og da han etter brorens død fikk bemektiget seg tronen, ville han ta henne til kone. Men prinsessen var standhaftig i sin beslutning om evig kyskhet, støttet av Matteus. Den nye kongen ga da ordre om at apostelen skulle drepes, og det skjedde med lanse mens han feiret messe ved alteret. Han ble gravlagt i Hierapolis.

Den gnostiske forfatteren Herakleon skriver at Matteus led en naturlig død, og dette ser ut til å ha blitt tatt for gitt av den hellige pave Klemens I.

Matteus' antatte relikvier skal ha kommet fra Etiopia til Paestum i Sør-Italia (andre skriver Finistère i Bretagne), og derfra ble de i 954 overført til Salerno av Robert Guiscard. I dag hviler de i krypten i katedralen San Matteo som den hellige pave Gregor VII innviet i 1085. I Salerno holdes hans fest 6. mai, dagen for overføringen av relikviene. Det at fire ulike franske kirker hevdet å ha hans hodeskallerelikvie, viser at det finnes mange upålitelige versjoner av hvor relikviene havnet.

Matteus' kult i Roma går tilbake til 400-tallet. På 700-tallet var det en vigilie for hans fest, på samme måte som for de andre apostlene. Matteus' minnedag er i vest 21. september, bysantinerne og syrerne minnes ham den 16. november, mens kopterne feirer hans fest den 9. oktober. I deler av Nederland og Belgia blir hans dag kalt «Vinterdagen». Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han ble utnevnt til skytshelgen for italienske bokholdere av pave Pius XII i 1954, og for skatteoppkrevere og tollfunksjonærer ved et dekret fra Rituskongregasjonen i 1957, det ble senere utvidet til å omfatte sikkerhetsvakter.

I kunsten er Matteus' symbol et menneske med vinger, fordi hans slektstavle legger vekt på Kristi familiebånd. Han avbildes også som evangelist, sittende mens han skriver sitt evangelium, gjerne sammen med en engel, eller som apostel med sitt martyrredskap: spyd, sverd eller hellebard, eller med en pengesekk eller et pengeskrin til minne om hans tidligere yrke. I senere avbildninger bærer han ofte briller, sannsynligvis for å se tallene i sine regnskapsbøker. I kirken San Luigi dei Francesi i Roma befinner seg den mest berømte billedsyklus over evangelisten Matteus' liv. Bildene er malt i 1602 av Michelangelo Caravaggio.