Allmektige, miskunnsrike Gud, før oss til de evige gleder, så hjorden kommer dit hvor hyrden er gått forut.

(søndagens kirkebønn)

MESSETIDER i St. Mikael menighet       / Hammerfest / Havøysund / Honningsvåg / Kjøllefjord 

Hvis ikke noe annet er oppgitt, er Messen i St Mikael kirke i Hammerfest 

Fredag, 19. april - kl. 18.00 - Hl. Messe

Lørdag, 20. april 

Honningsvåg, kl. 15.00 - katekese, kl. 16.00 - Hl. Messe, deretter møte med konfirmantene

Hammerfest - ingen Hl. Messe

Søndag, 21. april - 4.søndag i påsketiden - Den gode hyrdes søndag
              kl. 10.35 - rosenkrans
              kl. 11.00 - Hl. Messe, etter Messen konfirmantundervisning og barnekatekese 

              kl. 18.00 - Hl. Messe

Mandag, 22. april, kl. 17.00 - Hl. Messe hos Elisabethsøstrene (Kirkegata 24)

Tirsdag, 23. april, kl. 18.00 - Hl. Messe

Onsdag, 24. april, kl. 17.00 - Hl. Messe hos Elisabethsøstrene (Kirkegata 24)

Torsdag, 25. april, festen for den hellige evangelisten Markus 
                kl. 18.00 - Hl. Messe + Sakramenttilbedelse 

Fredag, 26. april, kl. 18.00 - Hl. Messe

Lørdag, 27. april, kl. 18.00 - Hl. Messe

Søndag, 28. april
              kl. 10.35 - rosenkrans
              kl. 11.00 - Hl. Messe, etter Messen kommunionundervisning 

              kl. 18.00 - Hl. Messe

Anledning til skriftemål før og etter Messe
og til hver annen tid etter avtale med presten.

Søndag, 5. mai

etter Messen konfirmantundervisning og barnekatekese 

Søndag, 12. mai

etter Messen kommunionundervisning

Søndag, 19. mai

etter Messen konfirmantundervisning og barnekatekese

Lørdag, 25. mai - Konfirmasjon i Honningsvåg

Søndag, 26. mai, kl. 11.00 - Konfirmasjon i Hammerfest

Søndag, 16. juni, kl. 11.00 - Første Kommunion i Hammerfest

21. april - 4. søndag i påsketiden 

På den tid sa Jesus:

«Jeg er den gode hyrde. En god hyrde setter sitt liv inn for fårene. En leiekar derimot, en som ikke er noen riktig hyrde og som ikke selv eier fårene– ser han ulven komme, forlater han fårene og flykter. For han er en leiekar bare, og har ikke hjerte for fårene.

Men jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine, og mine kjenner meg– slik som Faderen kjenner meg, og jeg Faderen; og jeg setter livet inn for mine får. Jeg har også andre får, som ikke hører til samme kve; også dem må jeg lede, og de skal lyde min røst, så det blir én hjord og én hyrde.

Og derfor er det min Far har meg kjær: Jeg gir mitt liv, for så siden å ta det igjen. Det er ingen som tar det fra meg; jeg gir det av egen drift. Jeg har makt til å gi det, og makt til å ta det igjen; så lød det bud jeg fikk av min Far.»

Engelsk

Jesus said: 

"I am the good shepherd. A good shepherd lays down his life for the sheep. A hired man, who is not a shepherd and whose sheep are not his own, sees a wolf coming and leaves the sheep and runs away, and the wolf catches and scatters them. This is because he works for pay and has no concern for the sheep.

I am the good shepherd, and I know mine and mine know me, just as the Father knows me and I know the Father; and I will lay down my life for the sheep. I have other sheep that do not belong to this fold. These also I must lead, and they will hear my voice, and there will be one flock, one shepherd.

This is why the Father loves me, because I lay down my life in order to take it up again. No one takes it from me, but I lay it down on my own. I have power to lay it down, and power to take it up again. This command I have received from my Father."

Polsk

Jezus powiedział: 

«Ja jestem dobrym pasterzem. Dobry pasterz daje życie swoje za owce. Najemnik zaś i ten, kto nie jest pasterzem, którego owce nie są własnością, widząc nadchodzącego wilka, opuszcza owce i ucieka, a wilk je porywa i rozprasza; najemnik ucieka, dlatego że jest najemnikiem i nie zależy mu na owcach.

Ja jestem dobrym pasterzem i znam owce moje, a moje Mnie znają, podobnie jak Mnie zna Ojciec, a Ja znam Ojca. Życie moje oddaję za owce. Mam także inne owce, które nie są z tej zagrody. I te muszę przyprowadzić, i będą słuchać głosu mego, i nastanie jedna owczarnia, jeden pasterz.

Dlatego miłuje Mnie Ojciec, bo Ja życie moje oddaję, aby je znów odzyskać. Nikt Mi go nie zabiera, lecz Ja sam z siebie je oddaję. Mam moc je oddać i mam moc je znów odzyskać. Taki nakaz otrzymałem od mojego Ojca».

Den hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-~1117)

Den hellige Magnus Erlendsson [Magnús] ble født rundt 1076 på Orknøyene nord for Skottland (nå en del av Skottland). Han var av norsk ætt og sønn av Erlend Torfinnsson, jarl av Orknøyene, og hans hustru Thora, datter av Sumerlidi Ospaksson fra Island. [...]

Magnus’ farfar og farmor var jarl Torfinn Sigurdsson og hans hustru Ingebjørg Finnsdotter. Ingebjørgs foreldre var Finn Arnesson og hans hustru Bergljot Halvdansdatter, og gjennom henne var denne familien i slekt med den norske kongen Harald II Hardråde (1045-66), halvbror av kong Olav II den Hellige (1015-30). Bergljot var nemlig datter av Halvdan Sigurdsson, kong Haralds bror. Jarl Torfinn og Ingebjørg hadde tvillingsønnene Erlend og Pål [Erlendr og Páll Þorfinnsson], og de styrte Orknøyene sammen etter farens død i 1064. Erlend hadde sammen med sin hustru Thora sønnene Erling og Magnus og tre døtre, den ene het Gunhild, mens Pål hadde sønnen Håkon [Hákon Pálsson] og mange døtre. Magnus skal ha hatt en uklanderlig barndom og fått en god skolegang, noe som gjorde ham i stand til å lære «de hellige skrifter». Tvillingbrødrene Erlend og Pål var venner og godt forlikte, og under deres styre var det en fredelig tid på Orknøyene.

[...]

Den lange Magnussagaen forteller at i de årene hvor Håkon og Erling kjempet om makten og fór over øyene med drap og voldsferd, hadde Magnus vært med og ikke skilt seg synderlig ut fra de andre. Han oppholdt seg i dårlig selskap med vikinger og deltok i deres plyndring og drap. Men hans eulogi (lovtale) i Orknøyingenes saga (OS) sier at han var «hard og nådeløs mot røvere og vikinger. Han drepte mange menn som plyndret bøndene og vanlige folk» (OS, kap 45). Det er vanskelig å få noe realistisk inntrykk av Orknøyenes nasjonalhelgens karakter gjennom den standard hagiografiske beskrivelsen. Han var: «en mann av ekstraordinær betydning, høy og med et fint, intelligent utseende (…) en mann av strenge dyder, suksessrik i krig, klok, veltalende, sjenerøs og storsinnet, gavmild med penger og sunn i sine råd, og helt og holdent den mest populære av menn» (OS, kap 45).

[...]

Men på denne tiden var Magnus kommet i det vi i dag ville kalle en religiøs krise. Han ble tvunget til å delta i hærtokt gjennom Hebridene og langs den skotske vestkysten: Lewis, Uist, Skye, Tiree og Mull, og de fortsatte sørover langs kysten av England til det nordlige Wales. Ved Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet i Wales støtte kong Magnus Berrføtts skip sammen med en flåte under to walisiske jarler, blant dem Hugh de Montgomery, jarl av Shrewsbury. Men Magnus Erlendsson nektet å slåss mot personer han ikke hadde noe uoppgjort med, og han ble om bord på skipet mens han tok sin tidebønnsbok og sang Davidssalmene.

Etter dette var forholdet mellom kongen og jarlesønnen umulig. Da kongens skip en tid senere lå ankret opp langs kysten av Skottland, hoppet Magnus klokelig nok i vannet og svømte inn til land. Han tok tilflukt hos den skotske kongen Edgar [...]

Mens Magnus var i eksil i Skottland, drakk han i 1105 bryllup med en ung skotsk kvinne «fra den fornemste familien der i Skottland» (OS, kap 45). William av Worcester oppga på 1400-tallet at hun het Ingarth, og det tyder på nordisk slekt [...]

[...] kom Magnus Erlendsson i 1105 tilbake fra Skottland til Orknøyene og krevde sin farsarv. Dette likte bøndene godt, for han var avholdt av allmuen, og han hadde mektige slektninger og tilhengere av hans far som støttet hans krav. Håkon var først ikke villig til å dele makten med fetteren, men venner av dem begge la seg mellom. Til slutt erklærte Håkon seg villig til å la Magnus få sin arvedel, men bare hvis de norske kongene krevde det. Magnus seilte til Norge. Kong Sigurd var borte på sin ferd til Jorsal (Jerusalem), men hans bror Øystein Magnusson gjorde Magnus til jarl over halve Orknøyene, og Magnus vendte hjem.

[...]

[...]

[...]

Les gjerne hele den hellige Magnus' historie på >> https://www.katolsk.no/biografier/historisk/magnus