17. november 2019 – 33. søndag i kirkeåret – Luk 21,5–19

Norsk

På den tid var det noen som talte om templet, om de vakre stenene og de kostbare tempelgavene. Da sa Jesus: «Alt dette dere ser – det kommer en tid da det skal bli jevnet med jorden, så det ikke blir sten tilbake på sten!» De spurte: «Mester, når skal alt dette skje? Og hva er tegnet på at det forestår?» Han svarte: «Vokt dere, så dere ikke lar dere føre vill. For det skal komme mange i mitt navn og si: ‘Det er meg’, og ‘Tiden er inne’; men følg dem ikke! Og når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For alt dette må hende først. Men heller ikke da er det straks enden.» Videre sa han: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, det skal bli store jordskjelv og mange steder hungersnød og pest; forferdelige ting skal bli å se, og store jærtegn vise seg i himmelen. Men før alt dette skjer, skal dere bli mishandlet og forfulgt, stilt for synagogeråd og kastet i fengsel, ja, bli ført for konger og guvernører for mitt navns skyld. Da skal dere få anledning til å vitne! Husk bare på at dere ikke skal tenke på deres forsvar i forveien; for jeg skal gi dere ord og visdom, som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Dere kommer til å bli forrådt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere blir drept, og dere vil bli hatet av alle, for mitt navns skyld. Men ikke et hår av hodet skal dere miste. Og om dere holder ut, skal dere vinne livet!»

«Alt dette dere ser – det kommer en tid da det skal bli jevnet med jorden, så det ikke blir sten tilbake på sten!»

Engelsk

Then, as some spoke of the temple, how it was adorned with beautiful stones and donations, He said, “These things which you see—the days will come in which not one stone shall be left upon another that shall not be thrown down.” So they asked Him, saying, “Teacher, but when will these things be? And what sign will there be when these things are about to take place?” And He said: “Take heed that you not be deceived. For many will come in My name, saying, ‘I am He,’ and, ‘The time has drawn near.’ Therefore do not go after them. But when you hear of wars and commotions, do not be terrified; for these things must come to pass first, but the end will not come immediately.” Then He said to them, “Nation will rise against nation, and kingdom against kingdom. And there will be great earthquakes in various places, and famines and pestilences; and there will be fearful sights and great signs from heaven. But before all these things, they will lay their hands on you and persecute you, delivering you up to the synagogues and prisons. You will be brought before kings and rulers for My name’s sake. But it will turn out for you as an occasion for testimony. Therefore settle it in your hearts not to meditate beforehand on what you will answer; for I will give you a mouth and wisdom which all your adversaries will not be able to contradict or resist. You will be betrayed even by parents and brothers, relatives and friends; and they will put some of you to death. And you will be hated by all for My name’s sake. But not a hair of your head shall be lost. By your patience possess your souls.

Polsk

Wówczas podeszło do Niego kilku saduceuszów, którzy twierdzą, że nie ma zmartwychwstania, i zagadnęli Go w ten sposób: «Nauczycielu, Mojżesz tak nam przepisał: Jeśli umrze czyjś brat, który miał żonę, a był bezdzietny, niech jego brat pojmie ją za żonę i niech wzbudzi potomstwo swemu bratu. Otóż było siedmiu braci. Pierwszy pojął żonę i zmarł bezdzietnie. [Pojął ją] drugi, a potem trzeci, i tak wszyscy pomarli, nie zostawiwszy dzieci. W końcu umarła ta kobieta. Przy zmartwychwstaniu więc którego z nich będzie żoną? Wszyscy siedmiu bowiem mieli ją za żonę». Jezus im odpowiedział: «Dzieci tego świata żenią się i za mąż wychodzą. Lecz ci, którzy uznani zostaną za godnych udziału w świecie przyszłym i w powstaniu z martwych, ani się żenić nie będą, ani za mąż wychodzić. Już bowiem umrzeć nie mogą, gdyż są równi aniołom i są dziećmi Bożymi, będąc uczestnikami zmartwychwstania. A że umarli zmartwychwstają, to i Mojżesz zaznaczył tam, gdzie jest mowa „O krzewie”, gdy Pana nazywa Bogiem Abrahama, Bogiem Izaaka i Bogiem Jakuba. Bóg nie jest [Bogiem] umarłych, lecz żywych; wszyscy bowiem dla Niego żyją».


Ukens helgen – Den hellige Martin av Tours (~316-397)

Skytshelgen for Albi i Frankrike, erkebispedømmet Omaha i Nebraska, Mar del Plata i Argentina; for kirkemusikken; for musikere, sangere og diktere; for instrumentmakere og orgelbyggere

En kvinne ved navn Cecilia (Caecilia) grunnla på et eller annet tidspunkt, sannsynligvis på 200-tallet, en kirke i bydelen Trastevere i Roma. Da hun døde, ble hun gravlagt på et spesielt ærefullt sted, nemlig ved siden av pavene på Callistus-kirkegården. Mer vet vi ikke om henne. Men fra 300-tallet er hun nevnt i messens kanon (eukaristisk bønn I), og fra slutten av 400-tallet ble hun æret som martyr, og en lidelseshistorie ble skrevet:

Legenden forteller at Cecilia kom fra en rik og fremtredende romersk adelsfamilie og ble oppdratt som kristen. Allerede som barn hadde hun i hemmelighet avlagt løfte om evig jomfruelighet. Hun bar grove klær under drakten som hørte til hennes stand og fastet flere dager i uken. Da Cecilia vokste opp til en vakker ung kvinne, bestemte foreldrene at hun skulle gifte seg med en ung hedning som het Valerian. I tillit til at Gud ville vise henne den riktige vei, gikk hun med på det. I det praktfulle bryllupet bar hun en hard og vond kappe under bryllupskjolen.

På bryllupsnatten (prima nuptiarum nocte, som det het i Breviarium Romanum) fortalte hun Valerian at hun hadde sverget evig kyskhet og at en Herrens engel sto ved hennes side og voktet hennes renhet. Hvis han rørte henne, ville engelen bli sint og straffe ham, men hvis han respekterte hennes jomfruelighet, ville engelen elske ham som han elsket henne. Valerian forlangte da å se engelen, men Cecilia sa at det kunne han bare hvis han først lot seg døpe av pave Urban I (222-30).

Valerian etterkom denne oppfordringen og oppsøkte pave Urban, som gjemte seg i katakombene blant de fattige ved den tredje milesteinen ved Via Appia. Der mottok Valerian dåpens sakrament kort etter. Da han kom tilbake til Cecilia, så han en engel stå ved hennes side og rekke dem begge en krone av roser og liljer. Valerian ble så dypt grepet at han snart var en av de ivrigste kristne, og han omvendte også sin bror Tiburtius. Deretter tok Cecilia, Valerian og Tiburtius seg dag og natt av de forfulgte kristne i Roma, trøstet dem som satt i fengsel og gravla martyrene.

Men så ble brødrene arrestert og avhørt av prefekten Almachius. Da de nektet å ofre til de romerske gudene, ble de torturert. Almachius var villig til å gi dem en betenkningstid, men hans rådgiver forsikret ham om at brødrene bare ville bruke tiden til å gi bort sin formue, og dermed hindre staten fra å konfiskere deres eiendom. Dermed ble de dømt til døden som uforbederlige kristne. De ble henrettet ved halshogging på et sted som het Pagus Triopius, seks kilometer utenfor Roma. Sammen med dem ble også en soldat ved navn Maximus henrettet, han var blitt omvendt da han var vitne til brødrenes mot.

Cecilia fikk tak i martyrenes legemer og gravla dem i Praetextatus-katakomben. På jakt etter martyrenes eiendeler støtte Almachius på Cecilia, som allerede hadde fordelt dem blant de fattige. Nå erklærte hun seg uredd som kristen. Men hun omvendte dem som kom for å tvinge henne til å gjennomføre en hedensk seremoni, og da pave Urban besøkte henne i huset hennes, døpte han over 400 personer der. En av dem, Gordian, var en mann av høy rang, og han etablerte en kirke i hennes hus, som pave Urban senere vigslet i hennes navn.

Cecilia ble også arrestert, og Almachius diskuterte lenge med henne og ble ikke så lite provosert av hennes holdning. Men på grunn av hennes adelige rang og hennes ungdom ble det bestemt å henrette henne i hemmelighet for å unngå den forventede kritikken fra folket. Hun ble dømt til å lide kvelningsdøden på en forferdelig måte i sitt eget badeværelse. Men selv om fyringsanlegget ble fyrt opp med syv ganger så mye brensel som vanlig, klarte ikke dampen og heten å kvele henne, og etter en dag og en natt der inne, var hun like uskadd. Da ble en soldat sendt inn for å halshogge henne. Han var en erfaren bøddel, men mistet motet da han så den vakre jomfruen, så han ble svært klossete. Han prøvde med de tre sverdhoggene som var foreskrevet i loven, men hodet ble sittende og bøddelen flyktet.

Hardt såret lå Cecilia enda i tre døgn i sitt hus, liggende på siden med hendene krysset i bønn foran seg. Hun fordelte alt hun eide blant sine tjenere og de fattige og ga formelt huset sitt til pave Urban og overlot sine tjenere i hans varetekt. Hun fikk omvendt flere jomfruer før hun døde den 22. november 230 [noen kilder skriver 16. september].

De kristne kledde Cecilias legeme i rike gevanter av silke og gull og la det i en sypresskiste i samme stilling som hun hadde dødd. Pave Urban I lot hennes legeme begrave i Callistus-katakomben i Roma ved siden av gravene til byens biskoper. Martyrens hus ble viet til en kirke, og hundre år senere ble kirken Santa Cecilia bygd på dennes fundamenter.

Dette må eventuelt ha skjedd i forfølgelsene under keiser Alexander Severus (222-35), da Urban I var pave (222-30). Dessverre støttes ikke denne historien av noen samtidig kilde. Cecilia nevnes ikke i 300-tallets Depositio Martyrum, heller ikke i skriftene til de hellige Hieronymus (ca 342-420), Ambrosius, Damasus eller Prudentius, som alle var spesielt interessert i martyrene. Ettersom hennes lidelseshistorie åpenbart er preget av innflytelse fra den hellige Viktor av Vita, virker det som om den er oppstått etter 486.

Mange lignende legender pynter på minnet til historiske personer, men i Cecilias tilfelle er det kirken i Trastevere som er grunnlaget for historien. Og den, som senere ble kjent som titulus Sanctae Caeciliae, var opprinnelig kjent som titulus Caeciliae, det vil si «kirken grunnlagt av Cecilia», og det kan være navnet på en romersk gens eller familie. De hellige Valerian, Tiburtius og Maximus er historiske skikkelser (minnedag 14. april). De var romerske martyrer og ble gravlagt i Praetextatus-katakomben, men vi vet ikke mer om dem.

Les videre: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/cecilia