Bønneuke for kristen enhet -

18. - 25. januar 2020

Tekst fra "Norges Kristne Råd"

Arbeid for enhet gjennom hele året 

Bønneuken for kristen enhet har etter tradisjonen blitt holdt 18.-25. januar på den nordlige halvkule. Disse dagene ble foreslått av Paul Wattson i 1908 fordi de ligger i tiden mellom festene for apostlene Peter og Paulus. Dermed får de en symbolsk betydning. Men på den sørlige halvkule er januar feriemåned, og kirkene der finner derfor andre tider til Bønneuken, for eksempel omkring pinse slik det ble foreslått av Tro og kirkeordningsbevegelsen i 1926. Pinse er jo også en symbolmettet tid for kristen enhet.

Arbeidet for kristen enhet er imidlertid ikke avgrenset til en uke hvert år. Vi oppfordrer dere derfor til ikke bare å være fleksible med hensyn til dato, men også til å se det materialet vi presenterer her som en utfordring til å markere det fellesskapet kirkene alt er kommet fram til, og til å be sammen for full enhet etter Kristi vilje gjennom hele året.

Pavens preken ved avslutningen av bønneuka for kristen enhet (2016)

Mandag 25. januar, den dagen da bønneuka for kristen enhet avsluttes og katolikkene feirer festen for Paulus' omvendelse, var det økumenisk vesper ved Paulus' grav i Paulusbasilikaen i Roma.

Mennesker fra forskjellige kirker i Roma var tilstede, og mange gikk gjennom den hellige døra i Basilikaen.

I sin preken tok pave Frans utgangspunkt i Paulus' omvendelse. Liksom Paulus kan heller ikke vi la være å forkynne den barmhjertige kjærligheten som har erobret oss og forvandlet oss. Kristen enhet kan bare komme i stand om vi lar Herren leve og virke i oss. Her følger hele prekenen:

Kalt, liksom Paulus, til å forkynne Guds storverk

Les videre: http://www.archivioradiovaticana.va/storico/2016/01/27/pavens_preken_ved_avslutningen_av_b%C3%B8nneuka_for_kristen_enhet/sv-1203973


19. januar 2020 – 2. søndag i det alminnelige kirkeår – Joh 1,29–34

Norsk

På den tid kom Jesus fra Galilea ned til Jordan for å bli døpt av Johannes. Men Johannes ville hindre det og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Men Jesus svarte ham: «La det skje. For slik skal vi oppfylle hele Guds lov.» Da gav Johannes etter. Men så snart Jesus var døpt, steg han opp av vannet, – og se, himlene åpnet seg, og han så Guds Ånd lik en due, idet den senket seg ned over ham. Og en røst fra himlene sa: «Dette er min sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest!»

Se, der er Guds lam, han som tar bort verdens synd

Engelsk

The next day John saw Jesus coming toward him, and said, “Behold! The Lamb of God who takes away the sin of the world! This is He of whom I said, ‘After me comes a Man who is preferred before me, for He was before me.’ I did not know Him; but that He should be revealed to Israel, therefore I came baptizing with water.” And John bore witness, saying, “I saw the Spirit descending from heaven like a dove, and He remained upon Him. I did not know Him, but He who sent me to baptize with water said to me, ‘Upon whom you see the Spirit descending, and remaining on Him, this is He who baptizes with the Holy Spirit.’ And I have seen and testified that this is the Son of God.

Polsk

Nazajutrz zobaczył podchodzącego ku niemu Jezusa i rzekł: «Oto Baranek Boży, który gładzi grzech świata. To jest Ten, o którym powiedziałem: Po mnie przyjdzie Mąż, który mnie przewyższył godnością, gdyż był wcześniej ode mnie. Ja Go przedtem nie znałem, ale przyszedłem chrzcić wodą w tym celu, aby On się objawił Izraelowi». Jan dał takie świadectwo: «Ujrzałem Ducha, który zstępował z nieba jak gołębica i spoczął na Nim. Ja Go przedtem nie znałem, ale Ten, który mnie posłał, abym chrzcił wodą, powiedział do mnie: „Ten, nad którym ujrzysz Ducha zstępującego i spoczywającego na Nim, jest Tym, który chrzci Duchem Świętym”. Ja to ujrzałem i daję świadectwo, że On jest Synem Bożym».


Ukens helgen – Den hellige Robert av Molesme (av Cîteaux) (1027 - 1110)

Den hellige Robert ble født i 1027 i en fornem familie nær Troyes i Champagne. Han ble i 1044 benediktinermunk og senere abbed i Moûtier-la-Celle. Senere ble han abbed i St-Michel-de-Tonnerre og St-Ayeul, men snart ba eremitter i Collan ham undervise dem og senere om å bli deres abbed. Dette ble oppnådd gjennom romersk inngripen, og ca 1075 flyttet Robert og hans nye kommunitet til Molesme i Burgund. Men dette reformforetagendet ble snart brakt i fare av tilgang på rikdom og opptak av uverdige noviser, så de to hellige munkene Alberik og Stefan Harding ba Robert om lede en ny reform.

Les videre:

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/rmolesme