Allmektige Gud, hjelp oss å feire med iver og kjærlighet disse gledens dager til ære for vår oppstandne Herre,

så det vi her minnes, blir virkeliggjort i våre liv.

(søndagens kirkebønn)

MESSETIDER i St. Mikael menighet       / Hammerfest / Havøysund / Honningsvåg / Kjøllefjord 

Hvis ikke noe annet er oppgitt, er Messen i St Mikael kirke i Hammerfest 

Torsdag, 2. mai, kl. 18.00 - Hl. Messe + Sakramenttilbedelse

Fredag, 3. mai, festen for de hellige apostler Filip og Jakob
                           polsk nasjonaldag - i Polen høytiden for Guds Mor Maria, Polens Dronning, og Grunnlovsdagen
         kl. 18.00 - Hl. Messe

Lørdag, 4. mai, kl. 18.00 - Hl. Messe

Søndag, 5. mai
              kl. 10.35 - rosenkrans
              kl. 11.00 - Hl. Messe 

              kl. 18.00 - Hl. Messe

Mandag, 6. mai, kl. 17.00 - Hl. Messe hos Elisabethsøstrene (Kirkegata 24) 

Tirsdag, 7. mai, kl. 18.00 - Hl. Messe

Onsdag, 8. mai, kl. 17.00 - Hl. Messe hos Elisabethsøstrene (Kirkegata 24)

Torsdag, 9. mai, Kristi himmelfart
              kl. 11.00 - Hl. Messe
              kl. 18.00 - Hl. Messe

Fredag, 10. mai, kl. 18.00 - Hl. Messe

Lørdag, 11. mai, Havøysund, kl. 15.00 - katekese, kl. 16.00 - Hl. Messe

Søndag, 12. mai
               kl. 10.35 - rosenkrans
               kl. 11.00 - Hl. Messe, etter Messen konfirmant- og kommunionundervisning

              OBS! Ingen aftenmesse

Anledning til skriftemål før og etter Messe
og til hver annen tid etter avtale med presten.

Søndag, 19. mai, Pinsedag

etter Messen konfirmantenes skriftemål (+ øvelse til ferming), og barnekatekese

Mandag, 20. mai, 2.pinsedag

Honningsvåg, kl. 15.00 - skriftemål (+øvelse til ferming), kl. 16.00 - Hl. Messe

Lørdag, 25. mai, kl. 13.00 - Konfirmasjon i Honningsvåg

Søndag, 26. mai, kl. 11.00 - Konfirmasjon i Hammerfest

Søndag, 16. juni, kl. 11.00 - Første Kommunion i Hammerfest

5. mai - 6. søndag i påsketiden

På den tid sa Jesus til sine disipler:

«Som Faderen har hatt meg kjær, har jeg også hatt dere kjær. Bli i min kjærlighet! Dersom dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet– på samme måte som jeg har holdt min Fars bud, og blir i hans kjærlighet.

Dette har jeg sagt dere for at min glede skal være i dere, og deres glede være full og hel.

Og dette er mitt bud: at dere skal elske hverandre, slik som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.

Dere er mine venner, dersom dere gjør hva jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre har fore. Nei, dere kaller jeg nå venner; for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gitt dere del i.

Ikke så at dere valgte meg; det er jeg som har valgt dere, og satt dere til å gå ut og bære frukt, og frukt som varer. Og alt hva dere da ber Faderen om i mitt navn, det skal han gi dere.

Dette er mitt bud til dere: At dere skal elske hverandre.»

Engelsk

Jesus said to his disciples:

"As the Father loves me, so I also love you. Remain in my love. If you keep my commandments, you will remain in my love, just as I have kept my Father's commandments and remain in his love.
I have told you this so that my joy may be in you and your joy might be complete.

This is my commandment: love one another as I love you. No one has greater love than this, to lay down one's life for one's friends.
You are my friends if you do what I command you. I no longer call you slaves, because a slave does not know what his master is doing. I have called you friends, because I have told you everything I have heard from my Father.

It was not you who chose me, but I who chose you and appointed you to go and bear fruit that will remain, so that whatever you ask the Father in my name he may give you. This I command you: love one another."

Polsk

Jezus powiedział do swoich uczniów:

«Jak Mnie umiłował Ojciec, tak i Ja was umiłowałem. Trwajcie w miłości mojej! Jeśli będziecie zachowywać moje przykazania, będziecie trwać w miłości mojej, tak jak Ja zachowałem przykazania Ojca mego i trwam w Jego miłości.

To wam powiedziałem, aby radość moja w was była i aby radość wasza była pełna.

To jest moje przykazanie, abyście się wzajemnie miłowali, tak jak Ja was umiłowałem. Nikt nie ma większej miłości od tej, gdy ktoś życie swoje oddaje za przyjaciół swoich.

Wy jesteście przyjaciółmi moimi, jeżeli czynicie to, co wam przykazuję. Już was nie nazywam sługami, bo sługa nie wie, co czyni jego pan, ale nazwałem was przyjaciółmi, albowiem oznajmiłem wam wszystko, co usłyszałem od Ojca mego.

Nie wy Mnie wybraliście, ale Ja was wybrałem i przeznaczyłem was na to, abyście szli i owoc przynosili, i by owoc wasz trwał – aby Ojciec dał wam wszystko, o cokolwiek Go poprosicie w imię moje. To wam przykazuję, abyście się wzajemnie miłowali».

Den hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-~1117)

Den hellige Magnus Erlendsson [Magnús] ble født rundt 1076 på Orknøyene nord for Skottland (nå en del av Skottland). Han var av norsk ætt og sønn av Erlend Torfinnsson, jarl av Orknøyene, og hans hustru Thora, datter av Sumerlidi Ospaksson fra Island. [...]

Magnus’ farfar og farmor var jarl Torfinn Sigurdsson og hans hustru Ingebjørg Finnsdotter. Ingebjørgs foreldre var Finn Arnesson og hans hustru Bergljot Halvdansdatter, og gjennom henne var denne familien i slekt med den norske kongen Harald II Hardråde (1045-66), halvbror av kong Olav II den Hellige (1015-30). Bergljot var nemlig datter av Halvdan Sigurdsson, kong Haralds bror. Jarl Torfinn og Ingebjørg hadde tvillingsønnene Erlend og Pål [Erlendr og Páll Þorfinnsson], og de styrte Orknøyene sammen etter farens død i 1064. Erlend hadde sammen med sin hustru Thora sønnene Erling og Magnus og tre døtre, den ene het Gunhild, mens Pål hadde sønnen Håkon [Hákon Pálsson] og mange døtre. Magnus skal ha hatt en uklanderlig barndom og fått en god skolegang, noe som gjorde ham i stand til å lære «de hellige skrifter». Tvillingbrødrene Erlend og Pål var venner og godt forlikte, og under deres styre var det en fredelig tid på Orknøyene.

[...]

Den lange Magnussagaen forteller at i de årene hvor Håkon og Erling kjempet om makten og fór over øyene med drap og voldsferd, hadde Magnus vært med og ikke skilt seg synderlig ut fra de andre. Han oppholdt seg i dårlig selskap med vikinger og deltok i deres plyndring og drap. Men hans eulogi (lovtale) i Orknøyingenes saga (OS) sier at han var «hard og nådeløs mot røvere og vikinger. Han drepte mange menn som plyndret bøndene og vanlige folk» (OS, kap 45). Det er vanskelig å få noe realistisk inntrykk av Orknøyenes nasjonalhelgens karakter gjennom den standard hagiografiske beskrivelsen. Han var: «en mann av ekstraordinær betydning, høy og med et fint, intelligent utseende (…) en mann av strenge dyder, suksessrik i krig, klok, veltalende, sjenerøs og storsinnet, gavmild med penger og sunn i sine råd, og helt og holdent den mest populære av menn» (OS, kap 45).

[...]

Men på denne tiden var Magnus kommet i det vi i dag ville kalle en religiøs krise. Han ble tvunget til å delta i hærtokt gjennom Hebridene og langs den skotske vestkysten: Lewis, Uist, Skye, Tiree og Mull, og de fortsatte sørover langs kysten av England til det nordlige Wales. Ved Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet i Wales støtte kong Magnus Berrføtts skip sammen med en flåte under to walisiske jarler, blant dem Hugh de Montgomery, jarl av Shrewsbury. Men Magnus Erlendsson nektet å slåss mot personer han ikke hadde noe uoppgjort med, og han ble om bord på skipet mens han tok sin tidebønnsbok og sang Davidssalmene.

Etter dette var forholdet mellom kongen og jarlesønnen umulig. Da kongens skip en tid senere lå ankret opp langs kysten av Skottland, hoppet Magnus klokelig nok i vannet og svømte inn til land. Han tok tilflukt hos den skotske kongen Edgar [...]

Mens Magnus var i eksil i Skottland, drakk han i 1105 bryllup med en ung skotsk kvinne «fra den fornemste familien der i Skottland» (OS, kap 45). William av Worcester oppga på 1400-tallet at hun het Ingarth, og det tyder på nordisk slekt [...]

[...] kom Magnus Erlendsson i 1105 tilbake fra Skottland til Orknøyene og krevde sin farsarv. Dette likte bøndene godt, for han var avholdt av allmuen, og han hadde mektige slektninger og tilhengere av hans far som støttet hans krav. Håkon var først ikke villig til å dele makten med fetteren, men venner av dem begge la seg mellom. Til slutt erklærte Håkon seg villig til å la Magnus få sin arvedel, men bare hvis de norske kongene krevde det. Magnus seilte til Norge. Kong Sigurd var borte på sin ferd til Jorsal (Jerusalem), men hans bror Øystein Magnusson gjorde Magnus til jarl over halve Orknøyene, og Magnus vendte hjem.

[...]

[...]

[...]

Les gjerne hele den hellige Magnus' historie på >> https://www.katolsk.no/biografier/historisk/magnus