Allmektige, miskunnsrike Gud, før oss til de evige gleder, så hjorden kommer dit hvor hyrden er gått forut.

(søndagens kirkebønn)

MESSETIDER i St. Mikael menighet       / Hammerfest / Havøysund / Honningsvåg / Kjøllefjord 

Hvis ikke noe annet er oppgitt, er Messen i St Mikael kirke i Hammerfest 

Onsdag, 17. april - ingen Hl. Messe

Torsdag, 18. april - ingen Hl. Messe

Fredag, 19. april - kl. 18.00 - Hl. Messe

Lørdag, 20. april 

Honningsvåg, kl. 15.00 - katekese, kl. 16.00 - Hl. Messe, deretter møte med konfirmantene

Hammerfest - ingen Hl. Messe

Søndag, 21. april - 4.søndag i påsketiden - Den gode hyrdes søndag
              kl. 10.35 - rosenkrans
              kl. 11.00 - Hl. Messe, etter Messen konfirmantundervisning og barnekatekese 

              kl. 18.00 - Hl. Messe

Mandag, 22. april, kl. 17.00 - Hl. Messe hos Elisabethsøstrene (Kirkegata 24)

Tirsdag, 23. april, kl. 18.00 - Hl. Messe

Onsdag, 24. april, kl. 17.00 - Hl. Messe hos Elisabethsøstrene (Kirkegata 24)

Torsdag, 25. april, festen for den hellige evangelisten Markus 
                kl. 18.00 - Hl. Messe + Sakramenttilbedelse 

Fredag, 26. april, kl. 18.00 - Hl. Messe

Lørdag, 27. april, kl. 18.00 - Hl. Messe

Søndag, 28. april
              kl. 10.35 - rosenkrans
              kl. 11.00 - Hl. Messe, etter Messen kommunionundervisning 

              kl. 18.00 - Hl. Messe

Anledning til skriftemål før og etter Messe
og til hver annen tid etter avtale med presten.

Søndag, 5. mai

etter Messen konfirmantundervisning og barnekatekese 

Søndag, 12. mai

etter Messen kommunionundervisning

Søndag, 19. mai

etter Messen konfirmantundervisning og barnekatekese

Lørdag, 25. mai - Konfirmasjon i Honningsvåg

Søndag, 26. mai, kl. 11.00 - Konfirmasjon i Hammerfest

Søndag, 16. juni, kl. 11.00 - Første Kommunion i Hammerfest

14. april - 3. søndag i påsketiden 

På den tid kom de to disiplene tilbake fra Emmaus og fortalte om det som hadde hendt på veien og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Mens de talte om dette, stod han selv der midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Forskrekket og engstelige trodde de det var et gjenferd. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere redde? Og hvordan kan dere tvile fremdeles?
Se på mine hender og mine føtter: Det er jo meg. Rør ved meg og se selv: Et gjenferd har da ikke kjøtt og knokler,
som dere ser jeg har.»

Men fremdeles stod de der fulle av vantro og undring– de våget ikke tro for bare glede. Da sa Jesus: «Har dere noe å spise?» De gav ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på.

Derpå sa han: «Det var dette jeg mente når jeg sa til dere, den tiden vi var sammen, at alt det som står skrevet om meg
– i Moseloven, hos profetene og i Salmene – måtte oppfylles.» Så åpnet han deres forstand for Skriftene, og sa til dem:

«Slik står det altså skrevet: Messias skal lide døden og stå opp fra de døde på den tredje dag, og så skal det forkynnes i hans navn, fra Jerusalem av ut blant alle folkeslag, at de skal vende om og få sine synder tilgitt. Om dette skal nå dere være vitner.»

Engelsk

The two disciples recounted what had taken place on the way, and how Jesus was made known to them in the breaking of bread.
While they were still speaking about this, he stood in their midst and said to them, "Peace be with you."
But they were startled and terrified and thought that they were seeing a ghost.
Then he said to them, "Why are you troubled? And why do questions arise in your hearts? Look at my hands and my feet, that it is I myself. Touch me and see, because a ghost does not have flesh and bones as you can see I have."
And as he said this, he showed them his hands and his feet.
While they were still incredulous for joy and were amazed, he asked them, "Have you anything here to eat?"
They gave him a piece of baked fish; he took it and ate it in front of them.
He said to them, "These are my words that I spoke to you while I was still with you, that everything written about me in the law of Moses and in the prophets and psalms must be fulfilled."
Then he opened their minds to understand the Scriptures. And he said to them, "Thus it is written that the Christ would suffer and rise from the dead on the third day and that repentance, for the forgiveness of sins, would be preached in his name to all the nations, beginning from Jerusalem. You are witnesses of these things." 

Polsk

Uczniowie opowiadali, co ich spotkało w drodze i jak poznali Jezusa przy łamaniu chleba.

A gdy rozmawiali o tym, On sam stanął pośród nich i rzekł do nich: «Pokój wam!»

Zatrwożonym i wylękłym zdawało się, że widzą ducha. Lecz On rzekł do nich: «Czemu jesteście zmieszani i dlaczego wątpliwości budzą się w waszych sercach? Popatrzcie na moje ręce i nogi: to Ja jestem. Dotknijcie Mnie i przekonajcie się: duch nie ma ciała ani kości, jak widzicie, że Ja mam». Przy tych słowach pokazał im swoje ręce i nogi.

Lecz gdy oni z radości jeszcze nie wierzyli i pełni byli zdumienia, rzekł do nich: «Macie tu coś do jedzenia?» Oni podali Mu kawałek pieczonej ryby. Wziął i spożył przy nich.

Potem rzekł do nich: «To właśnie znaczyły słowa, które mówiłem do was, gdy byłem jeszcze z wami: Musi się wypełnić wszystko, co napisane jest o Mnie w Prawie Mojżesza, u Proroków i w Psalmach».

Wtedy oświecił ich umysły, aby rozumieli Pisma.

I rzekł do nich: «Tak jest napisane: Mesjasz będzie cierpiał i trzeciego dnia zmartwychwstanie; w imię Jego głoszone będzie nawrócenie i odpuszczenie grzechów wszystkim narodom, począwszy od Jeruzalem. Wy jesteście świadkami tego».

Den hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-~1117)

Den hellige Magnus Erlendsson [Magnús] ble født rundt 1076 på Orknøyene nord for Skottland (nå en del av Skottland). Han var av norsk ætt og sønn av Erlend Torfinnsson, jarl av Orknøyene, og hans hustru Thora, datter av Sumerlidi Ospaksson fra Island. [...]

Magnus’ farfar og farmor var jarl Torfinn Sigurdsson og hans hustru Ingebjørg Finnsdotter. Ingebjørgs foreldre var Finn Arnesson og hans hustru Bergljot Halvdansdatter, og gjennom henne var denne familien i slekt med den norske kongen Harald II Hardråde (1045-66), halvbror av kong Olav II den Hellige (1015-30). Bergljot var nemlig datter av Halvdan Sigurdsson, kong Haralds bror. Jarl Torfinn og Ingebjørg hadde tvillingsønnene Erlend og Pål [Erlendr og Páll Þorfinnsson], og de styrte Orknøyene sammen etter farens død i 1064. Erlend hadde sammen med sin hustru Thora sønnene Erling og Magnus og tre døtre, den ene het Gunhild, mens Pål hadde sønnen Håkon [Hákon Pálsson] og mange døtre. Magnus skal ha hatt en uklanderlig barndom og fått en god skolegang, noe som gjorde ham i stand til å lære «de hellige skrifter». Tvillingbrødrene Erlend og Pål var venner og godt forlikte, og under deres styre var det en fredelig tid på Orknøyene.

[...]

Den lange Magnussagaen forteller at i de årene hvor Håkon og Erling kjempet om makten og fór over øyene med drap og voldsferd, hadde Magnus vært med og ikke skilt seg synderlig ut fra de andre. Han oppholdt seg i dårlig selskap med vikinger og deltok i deres plyndring og drap. Men hans eulogi (lovtale) i Orknøyingenes saga (OS) sier at han var «hard og nådeløs mot røvere og vikinger. Han drepte mange menn som plyndret bøndene og vanlige folk» (OS, kap 45). Det er vanskelig å få noe realistisk inntrykk av Orknøyenes nasjonalhelgens karakter gjennom den standard hagiografiske beskrivelsen. Han var: «en mann av ekstraordinær betydning, høy og med et fint, intelligent utseende (…) en mann av strenge dyder, suksessrik i krig, klok, veltalende, sjenerøs og storsinnet, gavmild med penger og sunn i sine råd, og helt og holdent den mest populære av menn» (OS, kap 45).

[...]

Men på denne tiden var Magnus kommet i det vi i dag ville kalle en religiøs krise. Han ble tvunget til å delta i hærtokt gjennom Hebridene og langs den skotske vestkysten: Lewis, Uist, Skye, Tiree og Mull, og de fortsatte sørover langs kysten av England til det nordlige Wales. Ved Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet i Wales støtte kong Magnus Berrføtts skip sammen med en flåte under to walisiske jarler, blant dem Hugh de Montgomery, jarl av Shrewsbury. Men Magnus Erlendsson nektet å slåss mot personer han ikke hadde noe uoppgjort med, og han ble om bord på skipet mens han tok sin tidebønnsbok og sang Davidssalmene.

Etter dette var forholdet mellom kongen og jarlesønnen umulig. Da kongens skip en tid senere lå ankret opp langs kysten av Skottland, hoppet Magnus klokelig nok i vannet og svømte inn til land. Han tok tilflukt hos den skotske kongen Edgar [...]

Mens Magnus var i eksil i Skottland, drakk han i 1105 bryllup med en ung skotsk kvinne «fra den fornemste familien der i Skottland» (OS, kap 45). William av Worcester oppga på 1400-tallet at hun het Ingarth, og det tyder på nordisk slekt [...]

[...] kom Magnus Erlendsson i 1105 tilbake fra Skottland til Orknøyene og krevde sin farsarv. Dette likte bøndene godt, for han var avholdt av allmuen, og han hadde mektige slektninger og tilhengere av hans far som støttet hans krav. Håkon var først ikke villig til å dele makten med fetteren, men venner av dem begge la seg mellom. Til slutt erklærte Håkon seg villig til å la Magnus få sin arvedel, men bare hvis de norske kongene krevde det. Magnus seilte til Norge. Kong Sigurd var borte på sin ferd til Jorsal (Jerusalem), men hans bror Øystein Magnusson gjorde Magnus til jarl over halve Orknøyene, og Magnus vendte hjem.

[...]

[...]

[...]

Les gjerne hele den hellige Magnus' historie på >> https://www.katolsk.no/biografier/historisk/magnus